Hva det er og hvilke symptomer det har varierer en del, men her er noe informasjon
hentet fra nettsiden helsenett.no som drives aven redaksjon bestående av
helseekspertise.
helsenett.no sier at: Personer med sosial angst har en vedvarende redsel for å bli
vurdert av andre mennesker. Det er helt vanlig å ha prestasjonsangst ved eksamener
eller når en må snakke i store forsamlinger. Det kalles derfor ikke ”sosial angst” før
angsten er så stor at den hindrer deg i enkle dagligdagse ting som å spørre om hjelp
i butikken, ta bussen, delta i selskaper eller gå på jobben.
Personer med sosial angst kan ha en sterk angst for å gjøre noe sammen med
andre. De kan ha vansker med å holde en normal samtale og ønsker ikke noen form
for oppmerksomhet rettet mot seg. Angsten blir ofte utløst i hvis du må…:
- snakke når flere mennesker er samlet, for eksempel i et selskap, på jobben eller skolen
- spise eller drikke på offentlige steder, som på kafeer, restauranter eller kantiner
- utføre noe når andre kan se eller høre det
- kommunisere eller komme i kontakt med andre mennesker
Slike og andre sosiale situasjoner kan utløse:
– skjelving
– rødme
– svette
– kvalme
– diaré
– hodepine
– munntørrhet
– hjertebank
– pustebesvær
Selv om sosial angst er så vidt utbredt, snakker vi egentlig lite om sosial angst. Det
ligger i sakens natur – den som har sosial angst opplever det ofte som nærmest
umulig å si noe om det til de som er til stede når symptomene kommer.
Men nettopp det å tørre å dele litt og være mer åpen kan være noe av løsningen. Det
kunne være ved å si at «nå fikk jeg ikke helt med meg hva du sa, jeg er så nervøs»
eller «jeg er helt svett i hendene, det er visst litt for mye for meg akkurat nå», eller
noe helt annet – det som passer å si med hensyn til din konkrete opplevelse der og
da – ja, da kan de fæle følelsene blekne noe eller til og med forsvinne, enten gradvis eller plutselig. Jeg oppdager at menneskene rundt deg fint håndterer hvordan jeg har
det, og at jeg selv også overlever å kunne leve med å vise frem hvordan det er å
være meg.
Paradokset er at ved å si det som det er, forandres det som er, nemlig angsten. Det
er dette vi i gestaltterapi kaller «den paradoksale endringsteori» som ble formulert av
Arnold Beisser. Beisser sier at endring ikke skjer når vi prøver å endre, men når vi
fullt ut opplever det som skjer her og nå.
Kilder: helsenett.no, nhi.no,
https://www.cipog.com/it/articoli/paradoxical_theory_of_change.pdf
Les mer om hvordan jeg som gestaltterapeut har jobbet med angst i denne artikkelen:
