Ethvert menneske opplever angsten som følger med tanke på frihet – det vil si den totale mangel på struktur i eksistensen -døden, meningen med livet og grunnleggende isolasjon, sier han i sin bok «Religion og psykiatri» fra 2007.
Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til disse eksistensielle utfordringene. Under normale forhold (hva nå enn det er :-)) går livet sin gang, med de eksistensielle spørsmålene mer eller mindre til stede i bevisstheten. Når utfordringene blir for overveldende, som for eksempel i livskriser, trer et eller flere av de eksistensielle spørsmålene tydeligere frem og da kan angsten ta overhånd. Eller hvis vi over lengre tid utsettes for et eksistensielt «press».