Virker gestaltterapi?

Redusert stemningsleie, nedsatt lyst og interesse og økt tretthet. Det er en tilstand som ikke grunner i latskap, personlig svakhet eller mangel på evne til å ta seg sammen, sier nhi.no på sine nettsider om depresjon.

Arbeidsoppgavene tårner seg opp som et fjell sammen med alle andre ting som burde gjøres – til og med gjøremål som var hyggelige før, er nå et ork.

I min praksis jobber jeg med mennesker med sosial angst. Sosial angst kan være et mareritt å leve med. Det hemmer i ulik grad. Mange nordmenn opplever å ha grader av sosial angst i løpet av livet. Nhi.no sier at: "Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Vi regner med at 2-5% i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst."

Død, isolasjon, meningen med livet og frihet. Professor emeritus i psykiatri, Irvin D. Yalom, mener disse temaene danner spørsmål som er spesielt relevante for psykoterapien. (Yalom 2007)

Jeg tror på de små skrittene. Museskrittene. Noen ganger opplever vi at livet hopper fremover. En aha-opplevelse. Men først og fremst tror jeg at utvikling er små, små skritt.

Angst kan oppleves svært forskjellig – engstelse, panikk, skjelving, hjertebank, kaldsvette, hetetokter, svimmelhet, pustevansker, spiseproblemer og muskelspenninger.

Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold.

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster. I gestaltterapien har vi en grunnleggende overbevisning om at vi som mennesker kan leve et langt mer fullverdig og rikere liv enn det de fleste av oss gjør i dag.

Hva jeg ser, hva jeg legger merke til og oppdager henger sammen med hvordan jeg ser. Har jeg kanskje noe bestemt i tankene, noe jeg ser etter. Eller er jeg åpen og utforskende. Kanskje henger det sammen med om det jeg ser på er nytt eller kjent. Kanskje har det med hvor stressa jeg er, og om jeg tar meg tid, eller er rask.