Dette betyr at terapeuten må ha bearbeidet egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger i situasjonen som oppstår.
Terapien foregår først og fremst gjennom samtale, men andre kommunikasjonsformer kan også brukes, for eksempel fysiske øvelser, tegning, lek, rollespill – dersom det viser seg naturlig i situasjonen og passer for klienten.